Flyktningers reise

1. Hvorfor flykter mennesker?

Det finnes ulike grunner til hvorfor mennesker flykter. I følge FN’s Flyktningkonvensjon defineres en flyktning som en person som har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning».

I Norge anerkjennes en utlending også som flyktning dersom personen «står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur, annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet» i henhold til Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.

I filmen hører vi Aamer fortelle om hvorfor han måtte flykte fra tilværelsen sin i Syria.

Bruk undermenyen for å finne ulike ressurser med utfyllende informasjon.

2. Hva kan skje under flukten?

For de som søker beskyttelse ved å krysse en internasjonal landegrense, vet vi at selve flukten kan være svært forskjellig og av ulik varighet. Flukten kan også innebære stor fare og risikofylte situasjoner. Enslige mindreårige er spesielt utsatte i en fluktsituasjon.

I filmen forteller Aamer hvordan han opplevde flukten fra borgerkrigen i Syria, via Egypt og over til Italia med båt.

Bruk undermenyen for å finne ulike ressurser med utfyllende informasjon.

3. Hva skjer ved ankomsten til Norge?

Flyktninger kan komme til Norge enten som asylsøkere eller som overføringsflyktninger, også kalt FN-flyktninger eller kvoteflyktninger.

Asylsøkere kommer til Norge på egenhånd og søker om asyl ved en norsk grense eller i Norge. Det er politiets utlendingsenhet (PU) som har ansvaret for å registrere asylsøkere. Etter at en asylsøker er registrert hos politiets utlendingsenhet (PU) sendes asylsøkeren til et ankomstmottak, og senere videre til et transittmottak eller et ordinært mottak.

Overføringsflyktninger er allerede innvilget flyktningstatus av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) før de kommer til Norge. De bosettes direkte i en kommune ved ankomst.

I filmen forteller Aamer om hvordan det var å komme til Norge og å møte det norske mottaksapparatet.

Bruk undermenyen for å finne ulike ressurser med utfyllende informasjon.

4. Hvordan er tilværelsen som asylsøker?

UDI definerer en asylsøker slik:” En person kalles asylsøker når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort”.

Livet som asylsøker kan være preget av usikkerhet og stress, ettersom man går og venter på om man får oppholdstillatelse eller avslag. Søknadsprosessen kan ta alt fra noen uker til over ett år.

I filmen forteller Aamer hvordan det oppleves å måtte forlate alt man eier og har, og starte livet på nytt i Norge. Ikke bare én gang, men flere ganger.

Bruk undermenyen for å finne ulike ressurser med utfyllende informasjon.

5. Hva innebærer det å få avslag?

Dersom UDI vurderer at en asylsøker ikke har rett til beskyttelse eller oppfyller kravene for opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, gis et avslag på asylsøknaden. Enslige mindreårige asylsøkere som UDI vurderer ikke har annet grunnlag for opphold enn at de mangler forsvarlig omsorg i hjemlandet, kan gis midlertidig opphold frem til de fyller 18 år.

Avslag kan påklages til UNE. Asylsøkere kan vanligvis oppholde seg lovlig i Norge fram til UNE har behandlet saken. Dersom vedtaket opprettholdes, regnes det som et endelig avslag. Asylsøkeren kan fremme en omgjøringsbegjæring dersom det er nye vesentlige opplysninger i saken. Asylsøkere som er uenig i vedtak fra UDI og UNE har en prinsipiell mulighet til å prøve sin sak i rettssystemet. Denne muligheten er i realiteten svært begrenset, da de færreste asylsøkere har råd til å betale dette.

Ved avslag får man en utreisefrist. Man kan reise på egen hånd, eller søke frivillig assistert retur med International Organization for Migration (IOM). Dersom man ikke forlater Norge innen utreisefristen, har man ikke lenger lovlig opphold i landet, og regnes som papirløs (irregulær migrant). Man har da begrensede rettigheter, og risikerer å bli uttransportert av politiet (tvungen retur). Under visse betingelser kan man også ende opp uten lovlig opphold ved tilbakekall eller opphør av midlertidige oppholdstillatelser, eller ved at det fattes et utvisningsvedtak.

I filmen forteller Aamer om frykten for å få avslag på søknaden om oppholdstillatelse og for konsekvensene av et eventuelt avslag. Han baserer seg både på egne opplevelser og opplevelsene til mennesker han har møtt.

Bruk undermenyen for å finne ulike ressurser med utfyllende informasjon.

6. Hvordan er tilværelsen som bosatt?

Flyktninger med oppholdstillatelse i Norge får tilbud om å bo i en kommune. Kommunen har ansvar for bosetting og integrering, men god integrering krever også innsats fra flyktningen selv. I filmen forteller Aamer hva han har gjort for å finne en vei inn i det norske samfunnet.

I undermenyen finner du mer informasjon om hvordan kommuner tar imot flyktninger og hvordan flyktninger kan oppleve hverdagen i et lokalmiljø.